mandag 9. februar 2009

"Varmere dager"

Jeg har akkurat sett dokumentaren "varmere dager" på tv2. Det har gått en reklame for den i det siste, og jeg gruet meg til å se den. 
Jeg tror det kommer av dårlig samvittighet. Jeg veit så altfor godt at det er sånn det er. Jeg ser det hver dag, men jeg gjør ingenting. 
Hvordan er det mulig at vi bare går forbi, hvordan klarer vi å ikke gjøre noe. Jeg skammer meg. Jeg tenker på alle filleting jeg klager for. At jeg ikke orker å gå ut fordi det er så kaldt. 
Jeg kan kle på meg, og jeg kan gå hjem å fyre etterpå. Hjem til en varm seng, egen leilighet og mat. 
Og det verste er at det faktisk må en sånn dokumentar til for å åpne øya til folk!
Det er så urettferdig. 
Tenk å være helt aleine, ingen å stole på, ingen å gå til. Og uansett hvor du prøver å søke ly, jages du vekk. 
Og så nydelige mennesker. Men fine tanker og følelser. 
De som ikke så dokumentaren i kveld, må se den. Den var utrolig sterk. 
Ærlig, ekte og viser hvordan folk faktisk har det. 
Den viser oss det vi ikke vil se. Vi vil ikke vite om det, ikke tenke på det. Vi vil aller helst gå forbi. Tenke at det helt sikkert er noen andre som tar seg av det, eller at det ikke er vårt problem.
Men man kan i allefall vise respekt! Ikke stirre og se ned på, men snakke med dem som mennesker. For det er det de er. Mennesker med flotte tanker (ja kanskje flottere en veldig mange andre...)

Rikke i dokumentaren skriver noen helt utrolige dikt. Det er umulig å ikke la de gå innpå seg. Tenk å ha så mye fint inni seg, så mye man vil si og gjøre.
Hvordan kan det være mulig at folk lever sånn som dette i oslo hver dag. 
De sover ute i kulda, de har nesten ingenting. 
Og er de så heldige å finne et litt lunt sted å sove blir de jaget bort. Men hva skal de gjøre? 
De har ingenting, ingen steder å dra. 
Jeg veit ikke hva jeg skal si, men jeg er flau. 
Flau, sint og lei meg.


Jeg tenner 
en fyrstikk
lar den brenne

Liten flamme
varmer godt

Den bøyer seg
ettersom den blir varmere
Mer nedbrent

Snart når den fingeren
men jeg lar den brenne
Trenger den varmen

At jeg vil få vondt seinere
tenker jeg ikke på
da...

Rikke

(Flere dikt av Rikke på dikt.no under navnet "Erica82")

7 kommentarer:

Runa sa...

Pappa og jeg så det programmet.Jeg kan ikke tilføye så mye mer til det du skriver.Jeg støtter deg i alt du fikk fram der.Dette får oss alle til å tenke og kanskje gjøre litt mer enn vi gjør til daglig?Det aller minste ALLE mennesker og SPESIELT disse har krav på er RESPEKT!!!Hvordan KAN noen få seg til å behandle noen på den måten som ble vist i filmen i går!!!Slenge dritt og plage folk som sitter dønn stille med et papp krus i hånda!FAEN TA DEM!!!!

Marte sa...

Nei, det er helt utrolig! Hvordan klarer noen å plage de som ligger nede... De har ikke gjort noen ting. De sier ingenting en gang, bare sitter der stille med pappkruset. Også slenger folk som går forbi dritt til dem!? Jeg fatter det ikke.

Ellmine sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Ellmine sa...

Blogger Ellmine sa...

jeg så også dokumentaren og den prega meg virkelig. Fikk utrolig vondt inni meg av å se elendigheten. Frustrasjon fordi jeg ikke veit hva jeg kan gjøre for de som enkeltperson? Sliter med å føle meg bortskjemt og overfladisk etter en sånn dokumentar. At folk kan ha slike kår i Norge, vårt rike land. Danmark har forøverig begynt et metadonprogram for narkomane som hjelper de på vei til et bedre og mer normalt liv. Jeg stemmer for.

=Anja sa...

Veldig bra-Marte

Artig å se et lengre innlegg med substans

Klæm

Slutt

Anonym sa...

Hei.
Ja, jeg veit dette innlegget er gammelt og alt sånt, men jeg ville kommentere allikevell. Jeg vil bare fortelle at Helge har vært rusfri i snart et år og fått egen leilighet og sånt, så han går det bra med, hvordan det går med Rikke derimot veit jeg ikke.

Rikkes univers sa...

Hei. Rikke som var med I Varmere Dager her. Såå glad for å lese blogginnlegg som dette. En av grunnene for at jeg og Helge ble med I filmen var å kaste ut enn, brannfakkel om tilstandene I asfaltjungelen. og gi folk innblikk og et litt mer nyansert syn på rusproblematikken her I landet.og blogger + kommentarer som dette gjør at jeg føler vil maktet å får til akkurat det. Takk. Dessverre er tilstandene på gata ikke blitt bedre nå, 3 året etter, men jeg kjemper fortsatt for å gi folk I sammen situasjon som meg enn stemme og litt mer medmenneskelighet og respekt. For uten at det forandres vil nok samfunnsproblemet narkotikaforbli.sund men sant